Grasrotandelen er en ordning der du som spiller hos Norsk Tipping selv bestemmer hvilket lag eller hvilken forening som skal få en andel av det du spiller for.
Ordningen ble innført 1. mars 2009 og er regulert i egen forskrift. Den er ikke en innsamlingsaksjon eller et tilskudd du søker om, men en fast fordelingsmekanisme knyttet til Norsk Tippings spill.
Denne artikkelen forklarer hvordan pengene beregnes, hvilke spill som er omfattet, hvilke krav som stilles til mottakerne, og hvordan midlene utbetales.
| Hva det er | En ordning der spillere hos Norsk Tipping selv velger hvilket lag eller hvilken forening som skal få en andel av det de spiller for |
| Startet | 1. mars 2009 |
| Sats i dag | Inntil 7 prosent av spillinnsatsen |
| Tidligere sats | 5 prosent fram til 1. januar 2018 |
| Koster det spilleren noe? | Nei. Innsats, vinnersjanse og premie er uendret |
| Unntatte spill | Fysiske Flax-lodd og Belago |
| Antall mottakere | Over 30 000 lag og foreninger |
| Antall grasrotgivere | 1 213 746 registrerte per 31. desember 2025 |
| Generert i 2025 | Over 879 millioner kroner, det høyeste i ordningens historie |
| Utbetaling | Tre ganger i året: januar, mai og september |
| Krav til mottaker | Registrert i Frivillighetsregisteret, ikke-fortjenestebasert, i hovedsak basert på frivillig innsats og med virksomhet på lokalt eller regionalt nivå |
| Regelverk og tilsyn | Forskrift om grasrotandel. Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn |
Hva Grasrotandelen faktisk er
Norsk Tipping er et statlig selskap, og hele overskuddet går til samfunnsnyttige formål. Fordelingen av dette overskuddet bestemmes i hovedsak politisk.
Grasrotandelen er unntaket. Her er det den enkelte spilleren som avgjør hvor en del av pengene havner.
Velger du en grasrotmottaker, går inntil 7 prosent av det du spiller for til den mottakeren. Beløpet trekkes ikke fra innsatsen din, og det påvirker verken vinnersjansen eller premien.
Med andre ord: du betaler ikke noe ekstra for å være grasrotgiver, og du får heller ikke mindre igjen hvis du vinner. Bakgrunnen for at ordningen ser slik ut, henger sammen med hvordan enerettsmodellen er bygget opp, noe som er beskrevet nærmere i artikkelen om historien til Norsk Tipping.
Satsen: 7 prosent, men ikke for alle spill
Satsen var 5 prosent da ordningen startet. Fra 1. januar 2018 ble den økt til 7 prosent.
For de aller fleste spillene beregnes de 7 prosentene direkte av innsatsen din. Spiller du Lotto eller Eurojackpot for 100 kroner, får grasrotmottakeren din 7 kroner.
Tre spill følger en annen regel. For Oddsen, Multix og Instaspill er satsen 14 prosent, men den regnes av innsatsen etter fratrekk for gevinster.
Det høres høyere ut enn det er. Fordi grunnlaget er nettoinntekten, altså det Norsk Tipping sitter igjen med etter budsjetterte premieutbetalinger, blir beløpet i praksis ikke dobbelt så stort som ved 7 prosent av full innsats.
| Spill | Sats | Regnes av |
|---|---|---|
| Lotto, Vikinglotto, Eurojackpot, Joker, Keno, Tipping og øvrige spill | 7 % | Spillinnsatsen |
| Oddsen, Multix og Instaspill | 14 % | Spillinnsatsen etter fratrekk for gevinster |
| Fysiske Flax-lodd og Belago | Ingen | Spillene er ikke omfattet av ordningen |
To spill står helt utenfor ordningen: fysiske Flax-lodd og Belago. Flax-lodd kjøpes uregistrert, slik at kjøpet ikke kan knyttes til en spillerkonto, mens overskuddet fra Belago fordeles gjennom de lokale bingohallene i stedet.
Slik blir du grasrotgiver
For å delta må du være registrert kunde hos Norsk Tipping, siden ordningen forutsetter at spillet knyttes til deg som person.
Du kan velge mottaker på tre måter: ved å logge inn på Norsk Tippings nettsider eller app, hos en kommisjonær, eller ved å oppgi organisasjonsnummeret til foreningen.
Valget gjelder til du endrer det. Du kan bytte mottaker når du vil og så ofte du vil, og den nye mottakeren begynner å tjene opp midler fra det tidspunktet endringen registreres.
Du kan også velge å ikke ha noen grasrotmottaker. Da går andelen inn i Norsk Tippings ordinære overskudd.
Krav til lag og foreninger
Ikke alle organisasjoner kan motta grasrotmidler. Vilkårene følger av forskrift om grasrotandel, og fire krav må være oppfylt samtidig.
Registrering: Enheten må være registrert i Frivillighetsregisteret i Brønnøysundregistrene.
Ikke-fortjenestebasert: Virksomheten kan ikke ha økonomisk vinning som formål.
Frivillig innsats: Driften må i hovedsak være basert på frivillig innsats. Gratis arbeidsinnsats, medlemskontingent og gaver regnes likt her, men gratis styrearbeid alene er ikke nok.
Lokalt nivå: Enheten må drive frivillig virksomhet bare på lokalt nivå, som i praksis betyr regionnivå eller lavere. Landsdekkende organisasjoner faller derfor utenfor, mens lokallagene deres kan være innenfor.
Forskriften setter også grenser for hva pengene kan brukes til. Midlene skal gå til enhetens egen frivillige virksomhet i tråd med vedtektene, og kan ikke brukes til nærings- eller privatøkonomiske interesser, til typiske offentlige oppgaver, eller til økonomisk aktivitet som vrir konkurransen.
Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med ordningen. Tilsynet kan vedta at en enhet mister retten til å delta i inntil fem år, og en enhet mister retten umiddelbart dersom den slettes fra Frivillighetsregisteret.
Utbetaling og periodisering
Grasrotmidlene utbetales tre ganger i året: i januar, mai og september.
Hver utbetaling dekker en periode på fire måneder. Utbetalingen i mai gjelder januar til og med april, utbetalingen i september gjelder mai til og med august, og utbetalingen i januar gjelder september til og med desember.
Norsk Tipping publiserer fylkesvise oversikter over hvor mye hver enkelt mottaker har fått. Dette følger av forskriften, som pålegger selskapet å offentliggjøre hvilke enheter som har mottatt grasrotandeler og hvor mye hver av dem har fått.
Omfanget av ordningen
Grasrotandelen har vokst jevnt siden starten.
| År | Generert beløp |
|---|---|
| 2014 | Ca. 357 millioner kroner |
| 2023 | 794 millioner kroner |
| 2025 | Over 879 millioner kroner |
2025 er det største året i ordningens historie. Ved utgangen av 2025 var 1 213 746 av Norsk Tippings kunder registrert som grasrotgivere, over 50 000 flere enn året før.
Norsk Tipping opplyste i 2024 at ordningen samlet hadde generert over 8 milliarder kroner siden 2009.
I 2023 ga hver grasrotgiver i gjennomsnitt 717 kroner til sin mottaker i løpet av året. Det illustrerer et poeng som er verdt å merke seg: de store totalsummene stammer fra svært mange små bidrag, ikke fra enkeltspillere som gir mye.
Hvem får mest?
Det er over 30 000 registrerte mottakere, fra idrettslag og korps til turlag, kor, hundeklubber og humanitære foreninger.
Fordelingen avhenger helt av hvor mange givere hver enkelt mottaker klarer å knytte til seg, og hvor mye de giverne spiller for. En stor forening med mange engasjerte medlemmer kan derfor få mer enn en mindre forening, uavhengig av hva pengene skal brukes til.
Foreningen for omplassering av dyr har i flere perioder ligget øverst på listen. I andre tertial 2025 fulgte Barnekreftforeningen Oslo og Akershus og Vålerenga Fotball like bak, med i overkant av 2,5 millioner kroner hver i perioden.
Rangeringen endrer seg fra periode til periode, og Norsk Tipping publiserer oppdaterte oversikter ved hver utbetaling.
Denne artikkelen beskriver hvordan Grasrotandelen er regulert og hvordan ordningen fungerer i praksis. Den er ikke en oppfordring til å spille, og ikke økonomisk rådgivning.
Grasrotandelen gir ingen grunn til å spille mer enn du ellers ville gjort. Pengespill har negativ forventet verdi over tid, og et lag eller en forening er bedre tjent med kontingent, dugnad eller en direkte gave enn med økt spilling. Vil du støtte en lokal forening, kan du gi penger direkte til den.
Aldersgrensen for pengespill hos Norsk Tipping er 18 år. Bruk spillegrensene i spillkontoen din, og spill aldri for mer enn du tåler å tape.
Hjelp og uavhengig informasjon:
- Hjelpelinjen for spilleavhengige – gratis og anonym veiledning på telefon 800 800 40, eller hjelpelinjen.no
- Lotteri- og stiftelsestilsynet, som fører tilsyn med pengespill og med Grasrotandelen – lottstift.no
- Helsenorge om spilleproblemer – helsenorge.no
- Lovdata – Forskrift om grasrotandel
- Norsk Tipping – Hva er Grasrotandelen
- Norsk Tipping – Hvordan bli grasrotmottaker
- Norsk Tipping – Hvordan blir jeg grasrotgiver
- Norsk Tipping – tall for Grasrotandelen i 2025
- Norsk Tipping – historikk og satsendringen fra 5 til 7 prosent
- Norsk Tipping – utbetaling og mottakeroversikt for andre tertial 2025
- Lotteri- og stiftelsestilsynet – hvem kan få grasrotandel
- Lotteri- og stiftelsestilsynet – ordningsbeskrivelse for Grasrotandelen
Ofte stilte spørsmål
Koster det noe å være grasrotgiver?
Nei. Grasrotandelen kommer i tillegg til innsatsen din, og den påvirker verken vinnersjanse eller premie.
Hvor mye får mottakeren min?
Inntil 7 prosent av det du spiller for. For Oddsen, Multix og Instaspill er satsen 14 prosent, men den regnes av innsatsen etter fratrekk for gevinster.
Gjelder ordningen alle spill hos Norsk Tipping?
Nesten. Fysiske Flax-lodd og Belago er ikke omfattet.
Kan jeg bytte grasrotmottaker?
Ja, når som helst og så ofte du vil. Den nye mottakeren tjener opp midler fra endringstidspunktet.
Når utbetales pengene?
Tre ganger i året, i januar, mai og september. Hver utbetaling dekker en periode på fire måneder.
Kan alle foreninger bli grasrotmottaker?
Nei. Enheten må være registrert i Frivillighetsregisteret, være ikke-fortjenestebasert, i hovedsak bygge på frivillig innsats og drive virksomhet bare på lokalt eller regionalt nivå.
Hvem kontrollerer at pengene brukes riktig?
Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn og kan utestenge en enhet fra ordningen i inntil fem år ved brudd på forskriften.



